BØ HOVUDKJERKE

Av fhv. lærer og kirkesanger Rolf Straume

Det er nå sjette kjerka som står på Bø prestegard.

Ved år 1940 var det i Hadsel prestearkiv funne eit gammalt dokument, ein oversikt over kjerkene og prestane i distriktet frå 1690. Dette dokumentet gir oss rettleiing så vi kan finne ut at det nå er sjette kjerka som står i Bø.

Vi får her vite at jektskipperen Reinholdt Christiansen på Røsnes og Mads Petters på Nord Vinje bygde ny kjerke i Bø i 1639. Om den kjerka heiter det i 1690 at den "er endnu temmelig ved mact, efter som den forgangen aar blev tjere bred".

Frå anna hold veit vi at i 1734 "er Bø kirke begynt at opbygges fra nyt af".

Den kjerka som vart bygd i 1639, vara altså i 95 år.

Om den kjerka som vart bygd i 1734, er det sagt at endå i presten Colbans tid (1787 – 98) var ho godt vedlikeholdt, men i 1812 var "meget brøstfeldig", og i åra 1822 – 24 vart ny kjerke bygd. Denne kjerka vara altså i kring 90 år.

Det ser ut til at "levealderen" for kjerkene før i tida helst var under 100 år.

Første gongen vi høyrer om kjerke i Bø, er i 1381. Det finn ein i oldbreva, Diplomatarium Norvegicum. Denne første kjerka i Bø var truleg bygd kring 1340.

Seier vi ho vara i 100 år, vart det bygd ny kjerke kring 1440. Og atter ny kjerke kring 1540.

Så kjem den fjerde kjerka, ho som vart bygd i 1639 av skipperen på Røsnes og blads Petters på Vinje. I 1734 vart så den femte kjerka bygd i Bø. Ho sto noko austafor der kjerka nå står, og ha vara til 1824.

Det var ranværeingen Ole Pedersen Bang, bygselmann i Steinsvik, som i åra 1822 – 24 bygde den kjerka som nå står i Bø. Dei var 8 mann i arbeidet på kjerka, og daglønna var 1 ort (80 øre). Men Ole Bang hadde 1 art 12 skilling (kr 1,20). Han var både tømmermann og smed, og han smidige både lås og hengsler til kjerka. Dei arbeidde for kjerkeeigaren, Caspar Lorch i Vågan. Det gjekk med 5 jektlaster tømmer til kjerka.

Så er sagt at Ole Bang bygde 5 kjerker her nord.

8. august 1824 vart kjerka innvigd av Nordlandenes første biskop, Mathias Bonsach Krogh, som også var sokneprest til Alstahaug. Kjerka var kjøpt 1.1 1908 for 4250 kroner og same året vølt for 4 – 5000 kroner.

BØ KIRKE

Bø kirke står på gården Bø. Det synes litt underlig at hovedkirken står på et si lite sted som Bø, men Bø var tidligere et viktig fiskevær. Under de store fiskeriene bodde fiskerne i rorbuer på Bøholmen, som er en liten holme og eggvær. På denne holmen har en funnet flere gravplasser fra vikingtiden, så Bø var alt i de dager et kjent sted.

Bø kirke ligger vakkert til på sørspissen av Langøya. Den står på prestegårdens grunn, midt på den stripe land vi finner mellom hav og fjell. hit kom folk sammen fra hele bygda for å høre Guds ord og for å høre siste nytt og treffe kjentfolk.

I eldre tid kom folk seilende, kjørende med hest og gående til kirken. Fra Jørgenfjord, Guvåg, Røsnes, Haugsnes, Klaksjord, Uvåg og Ringstad kom folk til kirken med båt, og båten la til ved kirkekaia nedenfor prestegården. Med hesteskyss kom folk fra de steder som hadde vegforbindelse. En kirkesøndag i gamle dager kunne være et syn når folk 1. juledag kom kjørende med hest og slede og hestene var utstyrt med bjeller. På de mange tilfrosne vatn kom de kjørende østsiden fra Straume og til Bø. Ellers kom mange på den gamle kirkevegen over Brekka til fots fra Steine, Vinje, Kleppelv og fra de andre gårdene nordover fra Straume og Søberg.

Bø kirke er en korskirke, og det var ganske vanlig på den tiden da kirken ble bygd. Den er bygd av tømmer. Opprinnelig var kirken rødmalt. I 1908 ble det foretatt en restaurering av kirken, og ca. 1917 ble den malt hvit. Etter den siste restaureringen i 1970 – 71 ble kirken malt rød igjen.

Kirken har skifertak- og vinduene er høye og har svært små ruter. Den har tre innganger: Hovedinngangen i vest, barnesakrestiet i nord og prestesakrestiet i øst.

Like ved kirken står et hvitmalt uthus som ble bygd i 1950 – 51. Rundt kirken ble det i 1959 plantet bjørketrær.

I kirkeskipet og koret er det til sammen 8 store vinduer som er ca. 1 m brede og 3 m høye. Hvert vindu er delt inn i 36 små ruter. Fra kirkerommet er det fire oppganger til galleriene.

Etter 1908 ble kirken innvendig malt i en lys blå farge. Hvelvingen ble overpanelt med faspanel og malt hvit. Etter siste restaureringen er faspanelen tatt bort og hvelvingen er malt i en lys blå farge. Veggene har fått tilbake sin opprinnelige tømmerfarge. Galleri, prekestol og kirkebenker ble eikmalt i 1908. Det ble laget nye kirkebenker. Til 1908 hadde kirken hatt kirkebenker som var bygd som båser med dør inn til hver bås. Disse var for almuen. Lysestaker ble plassert i ryggstøe i "båsene" og ga lys til å lese fra salmeboken. Det ble brukt stearinlys. Hver "bås" kunne romme ca. 10 mennesker. Før 1908 hadde hver gård sin plass på kirkelemmen, det vi nå kaller galleriet.

Lemmene fikk navn etter gården

Steinelemmen var over døpefonten, Vinjelemmen over prekestolen, Svinøylemmen over alteret og Mårsundlemmen ved orgelet. Prest og klokker familie hadde hver sine innebygde stoler oppe i koret på hver side. I gammel tid var det slik at sosieteten fant sine plasser oppe på lemmen, mens almuen satt nede i kirkeskipet. Det var reserverte plasser for de mektige i bygda.

Etter 1908 fikk kirken to ovner. De gamle bordene i himlingen var ikke pløyd så en kan godt tenke seg at det var kaldt i kirken. Ovnene ble fyrt med kull. Etter siste restaurering har vi fått elektrisk oppvarming som er plassert i rør under kirkebenkene. Etter 1810 ble Bø eget soknekall. Før var det residerende kapellani under Hadsel.

Altertavlen: I renessansestil, fra 1762, Bladgull i list verket. Opprinnelig malt av kirkernaler Godtfrid Ezekiel. Restaurert ved kunstmaler Oscar Bodøgårcl 1970 – 71.

Altertavlen i Bø kirke.

Øverst på altertavlen ser vi en engel. Det bud som ble gitt ved engler i det nye testamentet og i det gamle får en

guddommelig autoritet. Vi ser at Herrens engel åpenbarte seg for hyrdene for å meddele dem et glad budskap. Det var i sannhet et bud fra det høyeste. Her ble altså engler tatt i den Høyeste Guds tjeneste for å meddele ass det glade budskap.

Det er mange eksempler på engler som er i tjeneste for å gjøre Guds gjerninger. Tenk på Peter da han var i fengsel og så kom det en engel og befridde ham. Eller da Paulus var i havsnød da åpenbarte en Herrens engel seg for ham og talte trøst til ham om redning. Misjonærene kan fortelle om engler på muren som vern mat røvere og mordere. Eller engelen som voktet misjonæren som overnat tet i en fremmed landsby da høvdingen søkte å ta livet hans. Ja, Gud er hærskarens Gud og har en skare av engler å sette inn til hjelp for sine barn.

Det som skal bæres frem med englenes autoritet her er budksapet om Ham som ble gitt som soning for våre synder.

Under engelen finner vi Kong Christian den 4. Kristusåpenbaring: Den bundne Jesus Kristus.

Christian den IV var konge i Danmark/Norge fra 1588 – 1648. Dette synet kan dateres til 1625 etter et lignende motiv fra Langestrand kirke.

Inskriptsjon under bildet "Denne gestalt er mig den 8de December tidlig om Morgenen paa det Huus Rosenborg, Forrekommen, den haan og spast, som vor Frelsere og Saliggiørere, Jesus Christus for vor skyld haver Lidt Og utstaaet, da jeg gjorde min bøn til Gud, for den gandske Evangeliske Kirkes Andlig-gende Nød".

For vår. skyld ble han bundet og spottet. Stedfortredentanken har vært fremme i dette synet. Det er jo selve nerven i den kristne tro. "Det var en som var villig å dø i mitt sted".

Videre ser vi korsfestelsesmotivet. De tre kvinnene er: Maria, Jesu mor og hans mors søster Maria, Klopas hustru og Maria Magdalena. Joh. 19:25. Under står det:

" Visseligen haver han taget vore Sykdomme og baaret vore Piner, men vi, vi agtede ham for plaget, slagen af Gud og gjort elendig". "Men han er saaret for vore Overtredelser, er knust for vore Misgjerninger, Straffen laa paa ham, at vi skulde have fred, og vi har faaet Lægedom ved hans saar!

Nederst på altertavlen finner vi følgende opplysning: "Til Guds ære og Kirkens Prydelse haver Deris Kongl. Maiest. Foged over Vesteraalens og Lofodens fogderier velvise Troels Krog og stedets ærverdige præst og lærer Hr. Peter Albert Angel, bekaasted dene Alter Tavle og opstafferet. Ao 1762".

Sidevingene, dragene ble tatt bort under restaureringen i 1908. Bare den ene ble oppbevart, men under den siste restaureringen ble ny laget etter modell av den gamle og vingene er kommet på plass igjen.

På alteret finner vi to vakre vinkanner i sølv, nøyaktig lik. De er håndarbeidet. Disse to kannene ble gitt til kirken i 1877 av "kvinner i Bø". Disk, Kalk, en eske til oppbevaring av brød, alt i sølv.

To store og to små lysestaker i messing uten inskripsjon, alder uviss.

To blomstervaser i sølv gitt i 1959 av Steine kirkeforening. Offerskål i tinn gitt i 1971.

Duken på alteret er sydd av den 85 år gamle presteenken fru Anna Frøystad og gitt i 1951.

Prekestol med baldakin

Baldakinen over prekestolen fra 1792

Rundt baldakinen står det: "Foræret til Kirkens prydelse af Stedets Lænsmand Hans Andersøn. Salige ere de Som Høre guds ord og bevarer det. A.No. 1792.

Under baldakinen henger en due. Duen symboliserer den Hellige And, Mt. 3:16. Alt som tales fra kirkens prekestol skal være inspirert og ledet av Den Hellig And.

"Den som tale, han tale som Guds Ord" 1.Pet. 4:11.

Prekestolklede

Gitt av Steine kirkeforening til 1. påskedag 1973. Inskriptsjonen" Venite et videte" er hentet fra Joh. 1:40 hvor Jesus selv innbyr to av Johannes disipler til å følge ham.

Motivet symboliserer Guds vesen.

Solen som danner bakgrunnen, symboliserer Gud alene som et lys hvor ingen kan komme til, og som en fortærende ild. Men foran dette symboliserer kors-anker og hjerte den tro, det håp og den kjærlighet som Gud har bragt til veis gjennom Jesu Kristi frelsesverk.

Prekestolen er fra 1762.

Den gamle messehagelen

Messehaggelen er sydd av rød fløyel og på ryggstykket slik som bildet viser er sydd fast en Kristusfigur i hel sølvplate. Nederst står årstallet 1789. Øverst på korset står inskripsjonen: I.N.R.I. som er en latinsk forkortelse for: Jesus Nasareus Rex Jeodorum, som vil si: Jesus fra Nasaret, jødenes konge.

Forsiden viser oss et kors brodert i gulltråd.

Korsmotivet er sentralt i kirkens kunst og utsmykking og svarer godt til Paulus formaning: "For jeg vil ikke vite noe annet iblant dere uten Jesus Kristus og han korsfestet". 1.Kor. 2:2.

Dåpsstolen

Dåpsstolen regner vi med ikke er fullt så gammel som altertavlen som skriver seg fra 1762. Dåpsfatet er at håndhamret messing.

Før i tiden var det vanlig at dåpssfolen stod ute i våpenhuset for å illustrere at dåpen er nådens første port. Ved dåpen lover Gud barnekår og syndsforlatelse.

Siden ble dåpsstolen flyttet inn i kirken nede ved inngangsdøren til kirkerommet og siden ble den flyttet opp i koret så alle skulle få se denne hellige handlingen

Dåpsteppe Gitt av. Steine kirkeforening til gjenåpningen av Bø kirke 7. mars 1971. Teppet er vevd og fargene går i gult og rødt. Ase Tollefsen, Maurnes har arbeidet teppet.

Brudestolene

Kirken har to lysekroner. Den største er fra 1758. Den minste har ingen inskripsjon, men var i kirken i 1770. Under restaureringen i 1908 ble en del armer tatt bort og det ble installert elektrisk lys isteden for stearinlys som var brukt til da. Etter den siste restaureringen er lysekronene tilbakeført til sin opprinnelse og i dag benyttes det stearinlys igjen. Lysestakene er i messing.

Dette er den største. Vi ser her en detalj med en øgle med to hoder, Vikan godt forstå det slik at de onde

ånder må selv tjene. Her tjenerøgl-motivet til å gi uttrykk for at de onde makter er tatt til fange og tvunget til en midlertidig tjeneste for så til slutt å kastes i ildsjøen: "Og djevelen, som hadde forført dem, ble

kastet på sjøen med ild og svovel, hvor dyret og den falske profet var, og de skal pines dag og natt i all

evighet". Apenb. 20:10, Øglemotivet finner vi også igjen i alterpartiet hvqr vi sep, de onde ånder fly fra Kristi kors.. De tilber ikke, men flyr bort for til slutt og fordømmes. Dette sier oss at Kristi menighet overvinner den Onde ved Ordet om Ham som døde for menigheten.

Seilskute

NORDLANDSJEKT bygd i 1860

Gitt til kirken påsken 1958 av klokker Daniel Olsen, Straume. Båten er laget av hans farfar Ole og hustru Anna og de bodde i Røsshagen. Derfor heter båten Oleanna av Røsshagen.

Båten er oppusset av Ludvik Klaussen, Pollen. Den har grønt og rødt og hvitt som hovedfarger.

Orgelet.

Det gamle orgelet som nå står i Eidet kirke, var fra orgelbygger Filtvedt og ble installert i 1881. I 1890-årene "dro de garn" for orgelet. Det som kom på garnet skulle gå til orgelet.

Salmetavlene

Vi ser her forskjellige typer salmetavler som benyttes i kirken i dag. De små sorte som skrives med tavlekritt henger på galleriene. Den mer spesielle tavlen er gitt til menigheten i 1851 iflg. inskripsjonen.

BØ KIRKE I DAG

Fra gjenåpningen 7. mars 1971.

Søndag 7. mars 1971 ble Bø kirke gjenåpnet av biskop Weider. Bø kirke hadde lenge vært ute av bruk, og allerede fra 1. januar 1968 ble kirken stengt for lengere perioder på grunn av fyringssituasjonen. Vinteren 1970 ble en hovedrestaurering påbegynt.

Kirken er en korskirke. Den ble innviet 8. august 1824, og er antakelig den 6. kirken i Bø som nå står. Kirkenes levetid har vært ca. 100 år, og første gang Bø kirke ble nevnt var i 1381.

Kirkens inventar er gamle og verdifulle gjenstander: Altertavlen er preget av renessansetiden og shk den nå står er den ført tilbake til 1762. Det er kunstmaler Oscar Bodøgaard som har stått for den kunstneriske del av restaureringen. Altertavlen er det sentrale motiv i kirkehuset og et hovedanliggende for det øvrige er at fargemessig skal alt det øvrige underordnes alterpartiet og prekestol. Prekestolen er også fra 1762. Altertavlens motiv er det kristelig sentrale: Jesus Kristus som døde til fastsatt tid for alle menneskers synd og opprør mot Gud.

Det er kirkemaler Godtfrid Ezekiel som har gitt fargen til altertavlen. Ezekiel var ansatt som kirkemaler av den mektige og rike kirkefyrsten biskop Friis. Ezekiels farger går meget i blått og grønt, noe som kan iaktas i mange av hans kirkearbeider her nord. Listverket rundt altertavlen er i bladgull som fremhever selve tavlens budskap.

Noe av det mest verdifulle i kirken er et maleri som henger over altertavlen og forestiller nedtagelsen fra korset. Dette motivet finnes visst bare i tre kirker i hele Europa. Dette maleriet er en gave til kirken i 1656.

Messehagelen er også en meget verdifull gjenstand som dateres til 1789. Her er Jesus Kristus fremstillet i uthamret sølv og festet på rød fløyelsbunn.

Under himlingen henger en Nordlandsjekt ved navn "Oleanna" av Røsshagen og er en gave fra klokker Daniel Olsen. Denne jekten er bygget i 1860 og henger ned foran orgelet og peker frem mot korpartiet og altertavlen. Det er en fin symbolikk i dette at kirkens skip skal bringe mennesker til den korsfestede Jesus Kristus.

For øvrig er det en del middelalderfigurer som er plassert i korpartiet mot trefarget materiale. Denne "ekte" bakgrunnen gir kirken en lun og varm følelse. Veggene er avlutede tømmervegger og himlingen har fått tilbake sine gamle brede bord. Det ble også foretatt en restaurering i 1908 hvor den gamle himlingen ble overpanelt med faspanel og himlingen ble malt hvit. Nå er den gamle himlingen blitt malt i blåtone og gallerifrontene er også malt i varme blågråtoner med grønn innramming i firkantede felter på frontene.

Det er nytt orgel i kirken som er levert av Jørgensen orgelfabrikk A.s, Oslo. Benkene i kirken er nye. Disse er lutet og tilsatt et fargeinnslag som er underordnet fargene i altertavlen og prekestil. Bortsett fra gulvet i koret, hvor en har beholdt de gamle materialer så er det lagt ned nye brede bord i kirkens hovedrom. På galleriene er fortsatt de gamle bordene beholdt bortsett fra utvidelsene som er gjort der for å få flere sitteplasser.

Til sammen er det 200 sitteplasser pluss 20 plasser i koret. Oppe på galleriet er det 150 sitteplasser. Til sammen rommer kirken 370 personer.

Herrens hus iBø